Hjemmeside for boken

Vitnet – samtaler om det åndelige i vår tid

av Lars Michael Næss

En erkjennelsesvei for vår tid

Overalt hvor kristendommen kommer opp som samtaletema reises straks spørsmålet om tro. Tror du eller tror du ikke? Og hvordan begrunner du i så fall troen eller ikke-troen? Glemt er at kristendommen er en visdomslære og etikklære som har beskjeftiget mange av de største tenkerne i historien. Det synes også å være glemt at verdiene som kristendommen har frembrakt, utgjør stor del av verdigrunnlaget for samfunnet vårt. Svært mange aksepterer disse verdiene selv om de ikke har en tro. Likevel er det en utbredt oppfatning at kristendommen ikke er forenlig med fornuft og forstand, og ikke har mer å tilføre opplyste mennesker. I akademia snakkes det om post-kristendom, tiden etter kristendommen, som betegnelse på tiden vi nå lever i. 

Boken Vitnet er en invitasjon til å se på kristendommen med nye øyne. Ikke for at jeg ønsker å overbevise leseren, men for å gi nye og spennende perspektiver og vekke undring. Jeg vil sette lys på brennende spørsmål angående vår eksistens nå, ved inngangen til en tid med store prøvelser for menneskeheten. Skiftende tider krever ny erkjennelse. Kan det være at nettopp kristendommen kan gi oss dette? 

Lars Michael Næss: Vitnet – Samtaler om det åndelige i vår tid

Bokomtale

 

TO MENNESKER MØTES TIL SAMTALER, hovedpersonen Lasse Tornquist og den 13 år eldre Hans Emil Brochmann. Hans har kreft og vet at han har kort tid igjen å leve. Rammen for samtalene er en stor, gammel villa, hvor Hans har sin leilighet. Her var det tidligere en fødeklinikk der Lasse ble født. Lasse er opptatt av å snakke om hva han har opplevd av det åndelige i vår tid, mens Hans er opptatt av levd liv og å være en medvandrer for Lasse. I dynamikken som oppstår mellom dem, belyses mange viktige spørsmål. Friheten, som vår tids mennesker er så opptatt av, består ikke i å komme mest mulig fri fra ubehag og lidelser. Den dypeste frihetsopplevelsen består i å kunne finne frihet midt i et liv hvor smerte, lidelse, urett og prøvelser ikke er til å komme bort ifra. En opplevelse av frihet som i seg har helbredende virkninger. 

 

BAKGRUNNSBILDET er dystopisk: Kriser, kriger og omveltninger vil komme. Det kan ende opp med et styresett hvor all makt er samlet på få hender, med en total overvåkning av borgerne som resultat. Disse tingene beskrives ikke inngående, bare antydes som en mulighet.

 

   Spørsmålet er hvordan man kan overleve. For å belyse dette fortelles det fra livet til Lasse. Han har stått overfor krefter han har opplevd som overmektige. Han har kommet seg gjennom store påkjenninger og har lidd mye urett. På et underfullt vis kom hjelpen til ham fra omkretsen, selv ifra mennesker som sto ham imot. Slik fikk han visshet om hva han kunne gjøre for å få et trygt fotfeste og komme fri fra den overhengende faren for å gå til grunne. Som det sies i boken: Vi lever i «omkretsens tid». Det gjelder å få øynene opp for det åndelige som vever og virker i alt som omgir oss.

   Et viktig poeng i boken er at det som skjer i vår tid, er forutsett og forberedt fra århundrer tilbake. Myten om den norrøne guden Vidar og to norske folkeeventyr tolkes som eksempler på Guds forsyn og en kristendom som har levd og virket i det skjulte.

Boken hører til i kategorien sakprosa med tema filosofi og kristendom.

 

Kjøp boken

Dette etterordet er skrevet etter at papirboken ble gitt ut. Det er med i e-boken og lydboken

Lars Michael Næss: Vitnet – Samtaler om det åndelige i vår tid

Etterord - Bibelen om Kristi gjenkomst

Tilføyelser og utdypning av bibelsteder i boken

«Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»  Apg 1,9-11

«Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»  Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!» Og da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene.» Matt 17,5-8

Disse to bibelstedene forteller om gjennombruddet av en himmelsk virkelighet. Overgangene er uklare.  Fortellingen om himmelfarten kan misoppfattes som om det er en rent fysisk sanselig tildragelse disiplene får se. Men det at to menn i hvite klær med ett står foran dem, bryter med dette, og markerer at det de ser inn i en åndelig virkelighet. Jesu oppstandelseslegeme er et på samme tid et fysisk og et åndelig legeme. Disiplene så i et syn at Jesus ble løftet opp og innhyllet i en sky. I Johannesevangeliet brukes et annet begrep om det samme. Her er det snakk om opphøyelse. Der sier Kristus om seg selv: «Når jeg er opphøyet over jorden, vil jeg trekke alt til meg» Joh 12,32. Men disiplene får ikke se hele Jesu opphøyelse til Faderen. Han blir borte i skyen. Her er skyen et bilde på et område mellom himmel og jord. Jesus ble opphøyet til Faderen. Den siste oppstigningen fra skyen til Faderen fikk ingen se. Men vi blir lovet at Kristus skal komme igjen fra Faderen til dette mellomområdet. Dette er Kristi gjenkomst i skyen. Med dette har han kommet oss mye nærmere. Et folkelig uttrykk gjenspeiler dette: «Det er mer mellom himmel og jord» sier man når man står overfor noe som er vanskelig å forklare, og som man undrer seg over.

I Vitnet beskriver jeg skyen som en imaginasjon.  Lyset strømmer ut ifra solen som sentrum. Det treffer skyen, brytes utallige ganger inne i skyen, og blir til et lys og omgir oss på alle kanter. Sentrum blir til omkrets. Vi er vant med å se at det hellige uttrykker seg som et senter for tilbedelse. Jesus var i sentrum, disiplene representerte sentrum, det samme kan sies om alle forkynnerne som fulgte etter. Kirker, klostre og hellige steder er sentra for Guds nærvær. Nå virker det hellige sterkere i omkretsen. Omkretsen er ikke lenger en verden av «skygger» slik som Platon uttrykker det i «Hulelignelsen». Omkretsen, det som omgir oss, er fullt av liv. Kristus vil hjelpe oss og rettlede oss gjennom selv dagligdagse ting i våre omgivelser. 

Opp gjennom tidene har kristne spurt seg: Når vil Kristus komme igjen? Finnes det noen form for tidsangivelse for Kristi gjenkomst?  Ja, det finnes!  I avslutningen til Johannesevangeliet fortelles det: Jesus sa til Peter: «Følg meg!» Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær (dvs. Johannes), fulgte etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?» Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?» Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»». Her markerer Jesus et skille mellom Peter og Johannes som vil vare helt til han kommer. Et annet sted sier han: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.» Joh 10, 16. Skillet mellom Peter og Johannes skulle altså oppheves ved Kristi gjenkomst. Inntil da skulle ikke Peter vite noe om Johannes’ vei. 

Peter står for kirken og den eksoteriske (eksoterisk = ytre) kristendommen. En kristendom åpen og tilgjengelig for alle. Johannes’ vei er som Jesus selv antyder, en vei kirken ikke skulle vite noe om. En esoterisk (esoterisk = indre) kristendom i som levde i det skjulte. I tillegg til den åpne kristendommen som kirken forvalter har det altså eksistert en kristendom som har levd i det skjulte siden Jesu tid. Kristne brorskap som har gitt viktige impulser i kulturutviklingen. Kirken har for det meste ikke visst om dette. Dette var hemmelige kristne felleskap som forvaltet en hemmelig innsikt i evangeliene, og som ikke ble korrumpert av maktforholdene i samfunnet som omga dem. Et viktig spørsmål å stille seg blir da dette: Hvordan er situasjonen i dag, finnes det en slik kristendom i det skjulte? 

Det er min erfaring at dette skillet er opphevet i vår tid. Det finnes en indre vei som et menneske kan gå i stilhet. Dette er fortsatt svært viktig. Men selve læren i den esoteriske kristendommen er nå åpent tilgjengelig for alle som søker den. Rudolf Steiner  blant flere, har gjennom bøker og foredrag redegjort for innholdet i den esoteriske kristendommen. Hemmelige selskaper som forvaltere av esoterisk visdom har derfor mistet all berettigelse. Slike selskaper, som fortsatt finnes, er blitt festepunkter for onde krefter. Vi lever i en tid hvor Peter og Johannes står åpne overfor hverandre. Kristenheten samles til en flokk, og godt er det. (Les mer om dette i 13. Samtale - Johannes-veien).

I Vitnet forteller jeg om en virkelighet som på en gang er nær oss, og samtidig fjern og uforståelig for de fleste mennesker. Slik vi lever i vår moderne tid er det tilsynelatende ikke plass til denne virkeligheten. Det er akkurat som om vi er fanget inn i en rasjonalitet hvor alt skal forståes og forklares på en bestemt måte. Og hvis noe ikke passer inn, er det en sterk tendens til ganske enkelt å ignorere, vende seg bort og skyve det uforklarlige ut av bevisstheten.

Dette er trist, for alt har en årsak og står inne i en sammenheng som er mulig å erkjenne. Vi trenger noen ganger å gi slipp på ordet forstå, og bytte det ut med ordet erkjennelse. Det å forstå er bare en del av erkjennelsen. Andre elementer er like viktige, ofte viktigere. I gammel tid, den gang menneskene søkte visdom, så man på åndslivet og det å søke erkjennelse som den høyeste formen for menneskelig virksomhet. Da tenkte man på erkjennelse som tredelt og besto av kunst, vitenskap og religion. Vitenskapen som vi setter i høysetet, er en vei til pålitelig kunnskap om alt som er fysisk og sanselig. Vi kan ofte ikke unnvære vitenskapen for å avgjøre hva som er sant og ikke sant. Derfor er det lett falle inn i en tro på at vitenskapen kan gi oss hele sannheten. Men slik er det ikke. Den vil alltid gi oss kunnskap i form av delsannheter. Det vi får vite gjennom vitenskapelig forskning vil alltid være ufullstendig. Derfor sier mange at alt er relativt og at det ikke finnes en absolutt sannhet. Denne formen for relativisme har tragiske følger for samfunnslivet og særlig for den oppvoksende slekt. 

I boken er dette et viktig tema. Utviklingen er kommet til et punkt hvor noe nytt har oppstått. Noe som ikke var der tidligere, og som bygger en bro over motsetningen mellom ånd og materie, indre og ytre virkelighet, og det subjektive og objektive. Jeg kaller dette for Kristus i skyen. Men det er ikke mulig å gi en enkel og tilfredsstillende forklaring på hva jeg mener med dette. I Østens filosofi og religioner har man tradisjon for at alt som er åndelig betydningsfullt, tar lang tid å tilegne seg. Ofte årevis med studier og øvelser. For meg har det vært et kontemplativt liv over flere tiår. Like fullt er det noe som er umiddelbart forståelig, og det er det jeg forteller om her.

Den utbredte relativismen i Vestens kultur og samfunnsliv rokker ved tilliten til at absolutt sannhet på en eller annen måte eksisterer. Ungdommen læres opp til at det ikke er noe som ligger fast og som kan gi et trygt ankerfeste for livene deres. Særlig alvorlig er konsekvensene for det moralske i livet. Dette gjør det vanskelig å fastholde sannheten, noe som driver fram dekadanse i kulturutviklingen. En ting er å vite hva som er sant, en annen ting er å fastholde sannheten under press. Eksperimenter om gruppepress viser hvordan mange mennesker ikke klarer å fastholde selv opplagte sannheter, bare gruppepresset blir sterkt nok. Utviklingen går nå i en retning hvor også tillitten til nyhetsformidlingen brytes ned. Vi lever i en kultur i drift bort ifra den forankringen kristendommen tidligere har gitt oss.

Opp imot denne utviklingen stiller jeg et enkelt menneskes vei gjennom livet. Hovedpersonen i boken, Lasse, er et veldig engasjert menneske. Han tar på seg store oppgaver i forhold til ungdom med adferdsproblemer, rus og kriminalitet. Det sterke engasjementet gjør at skjebneslagene han møter, rammer han med full tyngde. Det blir et spørsmål om å være eller ikke-være. Å gå til grunne med nedbrutt psykisk og fysisk helse, eller finne et nytt grunnlag å stå på og en kilde til nytt liv. Det som reddet ham, var en åpenbaring av sannhetens vesen (Stallopplevelsen). Dette vekket en kjærlighet til sannheten og at hjelpen på den smertefulle veien han hadde å gå, ikke var til å ta feil av. Han fikk full visshet når han trengte det som mest. Han gikk med tanker, tumlet med inntrykkene fra hva han hadde lest og lært, og så for seg forskjellige handlingsalternativer. Det overraskende var at akkurat da dette indre livet samlet seg til én tanke, skjedde det noe i den ytre virkeligheten. Det kunne være hendelser der ute, noe mennesker sa, noe han tilfeldigvis leste, eller det kunne være noe i naturen rundt ham - som samsvarte med det han tenkte, på en slik måte at han fikk visshet om hvordan han skulle handle.

Vi er vant med å dele virkeligheten i to. Først har vi den subjektive virkeligheten, det vil si hva vi opplever ut ifra vår egen synsvinkel. Den er farget av våre synser og meninger, hva vi har opplevd tidligere, hva vi ønsker og hvilke motiver vi har. Opp imot dette står den objektive virkeligheten. Den kan alle se. Der kan ting måle og veies. Der kan vi se nødvendige sammenhenger av årsak og virkning. Eller kan vi det?

Filosofene Georg Berkeley og David Hume levde på 1700-tallet. Som et eksempel på årsak og virkning, tok de for seg et enkelt fenomen som at en biljardkule A støter mot en annen biljardkule B, og får den til å trille. Men framholdt de; det vi erfarer er kun at A først triller, at A treffer B og at B så begynner å trille. Det er alt vi ser. Vi ser ingen nødvendig forbindelse eller et inntrykk av nødvendighet i tillegg til dette. Vår forestilling om at kule A forårsaker at kule B triller, det vil si at B med nødvendighet følger A, har derfor ingen objektiv gyldighet.  Vi ser bare at B følger A gjentatte ganger, og forventer at det samme vil skje neste gang A treffer B. Denne tankegangen som også gjelder naturlovene, er i dag allment akseptert.

Dette er viktig, fordi den materielle virkeligheten gir plass for at noe annet kan skje, nemlig underet. Eller sagt på en annen måte: Underet bryter ikke med den objektive virkeligheten, men hører til i denne.

En bekjent at meg som hadde et gjennomtenkt ateistisk livssyn, fortalte denne historien: En kveld på vårparten var mange barn ute og lekte og de voksne stelte i hagene sine. Flere så hva som hendte. Sønnen hans syklet i full fart ned en liten bakke og ut på en trafikkert vei. For sent oppdaget gutten lastebilen som kom fra venstre. Forhjulet kjørte over begge beina til gutten før den stoppet. Skrekkslagne naboer kom til, og det ble ringt etter ambulanse. Man fryktet at gutten var blitt alvorlig skadet. Etter å ha kommet seg av sjokket, reiste gutten seg opp. Bortsett fra noen små skrammer bak knærne, var gutten like fin! Det finnes mange lignende historier. 

Nå er vi framme ved poenget mitt: Det åndelige er ikke en egen virkelighet på siden av den materielle virkeligheten. I den materielle virkeligheten er det alltid plass for at det åndelige kan virke inn som en del av denne. Med andre ord har det vi kaller virkeligheten både en materiell og en åndelig side. 

I den tiden Jesus Kristus gikk blant menneskene gjorde han mange undere og han gikk dypt inn i den menneskelige tilværelsen. Han kalte seg selv Menneskesønnen. Hva mente han med det? Slik jeg har erfart det, uttrykker Menneskesønnen at Gud i det høyeste har kommet ned til oss. Han har vært et menneske blant mennesker og gjennomlevet fullt ut hva det vil si å være et menneske på jorden. Dette gjør ham til den gode gjeteren. Jesus sier: «Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg» Joh 10,14. Hva vi enn opplever av vanskeligheter, smerter og lidelser går han foran, fordi han på alle måter kjenner vår tilværelse som mennesker. 

Det er et problem at Bibelens billedverden går tapt for menneskene i vår tid. For noen år siden var jeg så heldig å få oppleve hva som i Bibelen menes med den gode gjeteren. Jeg var på ferie på en av de greske øyene. En kveld gikk jeg en tur langs sjøkanten, satte meg på en stein og spilte fløyte. Like ved så jeg en gjeter med en flokk sauer etter seg komme ut på en odde. Sauene spredte seg og beitet over hele odden. Etter en tid så jeg gjeteren løfte staven sin og kalle på sauene. De kom straks til ham. Så gikk han ut av odden mens alle sauene fulgte etter ham i en flokk. Det var et vakkert syn. Av erfaring vet jeg hvor vanskelig det er å flytte på sauer. Hvilken relasjon av tillit måtte ikke denne gjeteren ha opparbeidet hos sauene sine! 

Jesus fortalte disiplene en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menn-eske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’

Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» Lukas 18, 2-8

Her er flere tolkninger mulige med hensyn til setningen «Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» En tolkning er konkret, at han kommer igjen i en fysisk skikkelse. Dette svarer i så fall dårlig overens med hva Johannesevangeliet forteller. Kristi gjerning som menneske blant mennesker ble fullbrakt på korset: «Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» Det stod et kar der med eddikkvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt de opp til munnen hans. Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.» Joh 19, 28-30

Men det finnes flere muligheter: Vi kan tenke oss at Jesu gjenkomst betyr at vi kan se ham i åndelig skikkelse som en visjon, eller se ham slik disiplene så ham etter oppstandelsen. En merkelig uttalelse motsier dette:

I Johannes 16,10 sier Jesus: «Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger.» Det er lett å forstå, etter alt det Jesus fikk oppleve av menneskers ondskap, at rettferdigheten var at han gikk til Far. Rettferdigheten er hans opphøyde stilling hos Far. Bibelen forteller at det vil komme en dag da alle vil få se dette. Jesus sier: «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.» Matt 24. 

Her dreier det seg ikke om hjelp, men at alle mennesker skal få se hans makt og herlighet. Men hva har setningen: «og dere ser meg ikke lenger» med rettferdighet å gjøre? 

Det å være synlig betyr at vi kan få oppleve direkte Jesu godhet og kjærlighet, men det åpner også for urettferdighet i form av fornedrelse og ydmykelse, slik vi har sett fra hans jordiske liv. Rettferdigheten er at det ikke lenger er mulig å utsette ham for slike ting.

Bibelen forteller altså om to gjenkomster. Den ene handler om at vi skal få se hans makt og herlighet på den siste dag. Han samler sine utvalgte. Så går den gamle jord og himmel til grunne og en ny jord og himmel oppstår. Den andre gjenkomsten som er tema i boken Vitnet, er annerledes. Her dreier det seg om hjelp. Jesus forsikrer sine utvalgte om at han alltid hører deres bønner, og vil hjelpe. Men når Menneskesønnen uttrykker seg i den jordiske virkeligheten, vil hans utvalgte tro på ham da? Han forsikrer oss at han kommer og vil hjelpe, men han vil komme på en måte som fordrer tro, det vil si nok tro til å ta imot ham. For han vil ikke komme på en måte der han stiller seg åpen for negativitet fra menneskene. Rettferdigheten er at han er opphøyd til Far. Men han kan heller ikke, for å hjelpe menneskene, vise seg med stor makt og herlighet. Det ville i så fall være et syn så overveldende, all godhets opphav ville vise seg så sterkt at all ondskap ville måtte vike for det. Friheten til å velge mellom godt og ondt ville da ikke være mulig. 

Derfor kommer Menneskesønnen i det stille, umerkelig som en tyv om natten, slik Lasse erfarte det. Mennesket kjenner ham i sitt indre liv og hjelpen stadfester han i den ytre objektive virkeligheten. Menneskesønnen viser seg som den gode gjeteren. Han går foran og viser vei i det jordiske livet. Det dreier seg ikke om å se Jesu skikkelse, men å høre ham. Slik som i det før nevnte sitatet: «Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»  

Denne hjelpen gir visshet, slik Lasse fikk visshet. Han fikk varsler om farer, slik som «den røde mopeden». Han lærte hvordan han kunne overleve undertrykking og fornedrelse, slik som i «militær-tjenesten». Og hvordan handle kraftfullt slik som «kanonsalutten». Det som nevnes i boken er bare noen få av mange slike hendelser. Forutsetningen er en tro på at Jesus Kristus, Menneskesønnen, kan vise seg på denne måten på jorden. Lasse opplevde sannheten, først i sitt indre, men dette var forbundet med usikkerhet og tvil. Da sannheten ble stadfestet også i det ytre, fikk han visshet.

Men alt dreier seg først og fremst om kjærlighet. Kjærlighet til sannheten, kjærlighet til våre medmennesker og kjærlighet til livet. Kjærlighet til Han som sier: «Jeg er veien, sannheten og livet» Joh 14,6

September 2019

Lars Michael Næss

Manual for

 

VEIEN-MEDITASJON

7 ukers kurs

 

Siden 1960-tallet er mange forskjellige asiatiske meditasjonsformer blitt introdusert i Norge. Det å meditere er blitt en praksis de fleste kjenner til og som svært mange har prøvd i en eller annen form. Blant kristne har imidlertid skepsisen vært stor. Man har sett at meditasjon er noe som kan gripe dypt inn i et menneskes liv, og det er en frykt for at man gjennom meditasjon kan knytte seg til en spiritualitet som står i motsetning til kristendommen.

Selv er jeg av den oppfatning at meditasjon er et hjelpemiddel og ikke et mål i seg selv. Målet for en kristen er bønnen og et kontemplativt liv. Derfor er dette kurset lagt opp med en varighet på 7 uker, og at man så avslutter meditasjonsarbeidet. Kurset er ment som en hjelp til å etablere eller styrke et kontemplativt liv.

 

Nesodden 17. februar 2020

Lars Michael Næss

Tre meditasjoner i harmonisk samklang

Veien-meditasjon bygger på Johannes 14,6 hvor Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.  Konkret kan dette tolkes slik: Veien er sannheten, Veien er livet. Og: Sannheten er veien, Sannheten er livet. Og: Livet er veien, Livet er sannheten. Dette er en hengivelsens vei som skaper samhørighet med vår far, Gud i det høyeste som også er «under» oss som den guddommelige verdensgrunnen og uropphavet. Alt hviler i ham.

     Gjennom jeg-er-ordene i evangeliene får vi som mennesker del i Kristi jeg-natur. Konkret kan dette erfares ved at det i vårt indre er en livskjerne, et sant jeg. Dette jeget er Kristus i meg. I Ham kan jeg fullt ut erfare meg selv som den jeg egentlig er. I hans sannhet er jeg forbundet med all sannhet, uansett i hvilken sammenheng den måtte vise seg. I hans kjærlighet er jeg forbundet med andre mennesker og verdens liv.

     Veien er det første, alt begynner med den. I kristendommens begynnelse ble Jesu lære omtalt som Veien. Det er en vei hvor Jesus går foran. Han kaller på oss, vi lærer å lytte til hans stemme og han lærer oss hva det vil si å følge ham: «Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» Markus 8,34.

      I disse meditasjonene over veien, sannheten og livet hjelper hver meditasjon de andre fram. Man unngår ensidigheter, og meditasjonene kan være til nytte i forhold til det mangfold av krav livet stiller.

     Veien-meditasjon er til for enhver som har en tro, sterk eller svak, på at Jesus Kristus er Guds sønn og vår frelser. Et minimum er at du i innlæringsperioden velger å tro på de fem bibelsitatene den bygger på.

     I innlæringsfasen gjennomføres meditasjonene i tur og orden. Seks dager med den første, så en dag med kontemplasjon. Deretter seks dager med den neste, en dag kontemplasjon, og så seks dager med den siste og en dag kontemplasjon. Syklusen gjentas slik at innlæringen tar 6 uker til sammen. I tillegg er det en uke hvor man velger meditasjonsformen fritt.

     Veien-meditasjon er religiøse øvelser som tar sikte på å skape et bedre grunnlag for kontemplasjon. Det vil si å tenke, føle og handle med en bevissthet om at Gud, slik du selv forstår ham, er nærværende i ditt liv.

Første meditasjon heter Veien – Livets lys. Denne er knyttet til bibelordet: Jeg er verdens lys. Den som tror på meg skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys. Joh 8,12.

Andre meditasjon heter Sannheten – Riktig tenkning. Her er bibelordet: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre dere. Joh 8,31-32

Tredje meditasjon heter Livet – Indre ro. Her er bibelstedet Gal 2,20 hvor Paulus sier: Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

Hva legger vi i ordet meditasjon?

   Ordet meditasjon har sin opprinnelse i det latinske meditari som betyr jeg tenker over noe. Latinske verb har to former, aktiv og passiv. Meditari har en passiv form. Antikkens filosofer opplevde ikke meditari, tenkningen som så jeg-styrt som vi gjør. For dem betydde meditari mer i retning av det tenker i meg. For de første kristne tenkerne ble dette til Gud tenker i meg. For åndelig søkende mennesker i vår tid er det viktig å bruke den våkne og aktive jeg-kraften til å vinne tilbake den passive, hvilene tilstedeværelsen i Gud tenker i meg.

   I middelalderen fikk ordet en annen betydning, nå ble det til å tenke dypt, grunne over noe, vende gjentatte ganger tilbake til et tema. Nesten alltid var temaene fra kristendommen. Meditari var å tenke inn mot en grunnstein. Denne steinen var Kristus selv. Som det står i evangeliene: Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt til hjørnestein. Senere, opp mot nyere tid, gikk ordet meditasjon delvis ut av bruk, og ble i dagligtalen erstattet med uttrykket å grunne på eller grunne over, og ordet kontemplasjon i åndelige sammenhenger. Bruken av ordet meditasjon fikk en oppblomstring i siste halvdel av det 20. århundre i forbindelse med at østlige meditasjonsformer vant utbredelse i Vesten. Veien-meditasjon stiller seg ikke i et motsetningsforhold til disse, men vil vise at kristendommen gir grunnlag for en rikere, tryggere og mer utviklende form for meditasjon.

 

 

Balanse og sammenheng

Veien-meditasjon legger vekt på å skape balanse og sammenheng mellom det ytre og det indre. Det er ikke et mål å komme inn i dyp meditasjon hvis dette ikke tjener livssammenhengene utøveren står inne i. Det er heller ikke et mål å fjerne alle plagsomme følelser. Negative følelser kan ha et potensiale for forandring. Veien-meditasjon bidrar til å bevare det som er sundt i slike følelser, og forvandle dem til konstruktive impulser for endring og erkjennelse.

 

Veien - Livets lys

 Jeg er verdens lys. Den som tror på meg skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys. Joh.8,12

Varighet 20-25 min. I innlæringsperioden gjentas meditasjonen hver dag i 6 dager. Den 7. dagen kontemplasjon.

Å slippe Gud til

Denne meditasjonen dreier seg om å gi slipp på den styringen egenviljen har over tankelivet for å bli vár hva som er Guds vilje. Når vi tenker, og det gjør vi hele tiden, arbeider vi som oftest med spørsmål som opptar vår vilje. Helt fra bagatellmessige spørsmål som hva vi skal ha til middag, hva vi har i kjøleskapet og hva som må kjøpes inn - til alvorlige spørsmål som presser seg på og hvor vi må gjøre beslutninger. Det kan være en konfliktsituasjon som har oppstått eller problemer av forskjellige slag, men det kan også være hyggelige og spennende muligheter som har åpnet seg for oss og som krever en beslutning. Tankene våre har ofte form av en indre samtale for og imot. Tenker vi for eksempel på å be noen til middag, vil straks en rekke avveininger melde seg. Den åndelige siden ved å møtes til et måltid kan lett bli borte i alle slags tanker for og imot forskjellige praktiske ting knyttet til måltidet. Egenviljen vår er hele tiden engasjert i en indre dialog med oss selv. Svært ofte stiller denne dialogen seg i veien for åndelig utvikling.

     Se for deg to mennesker i samtale, opptatt av hva som må gjøres, hva som er riktig og mest fornuftig å gjøre. En tredje person står og hører på og venter på en åpning for å si noe, men nei. De to er bare opptatt av hverandre og det er et stress over samtalen som gjør at den tredje ikke slipper til. Dette er situasjonen hvor vi vil at Gud skal være til stede i våre liv, men gjør lite eller ingenting for at han skal kunne slippe til. Hvis de to derimot setter til side trangen til å bestemme hva som må gjøres, og trangen til å komme fram til det rette eller en konklusjon, vil stresset straks bli borte. Den tredje vil finne åpninger for å slippe til. Hvis vi vil at Gud skal være til stede i våre liv, må vi skape åpninger for ham der hvor vi trenger ham mest, og det er i vårt indre liv.

Slik gjør du meditasjonen

Sitt behagelig med rett rygg og med god støtte for ryggen. La hendene hvile på lårene. La åndedrettet gå av seg selv, forsøk ikke å påvirke det. Omgivelsene bør være rolige, men litt lyder, forstyrrelser og mindre avbrudd gjør ingenting. Det er vanskelig å gjøre meditasjonen utendørs, det beste er å sitte inne med lukkede vinduer. Lukk øynene. Søvnighet, ubehag, uro og rastløshet kan melde seg. Da er det ingenting i veien for å reise seg, gå litt rundt på gulvet og sette seg igjen. Denne meditasjonen kan gjøres sammen med andre. For mange vil dette være det beste i starten, fordi det er godt å føle trygghet og støtte i andre. 

     Tenk over bibelordet ovenfor før du begynner meditasjonen. Her dreier det seg om Livets lys. Det levende og bevegelige i tankelivet vårt gir et ”lys” som åpner for å ”se”. Meditasjonen går ut på å bli vár alt som rører seg i bevisstheten av tanker og følelser. Å sette egen styring av tankene til side for en stund, for å slippe Gud til. La alt som vil melde seg få lov til å melde seg. I begynnelsen gjør det ingenting om det oppstår uro og tankene blir flakkende, for over tid vil tankelivet falle til ro. Vi søker vanligvis å være målrettet, tenke over ting, trekke slutninger og gjøre bedømmelser. Nå nøyer vi oss med noe enkelt: Å være med i alt som skjer i vårt indre. Det samme gjelder følelsene. Vi vil bort fra vonde og ubehagelige følelser og søker gode følelser og det å ha det godt. Nå gjelder det at du tillater alle følelser som melder seg å være til stede, uansett om de føles gode eller vonde. Det som ikke er enkelt i denne meditasjonen, er å la være å gjøre seg opp meninger, trekke konklusjoner eller bestemme seg for ting. Til dette trengs det øvelse.  Derfor er det nyttig å ta noen korte tilbakeblikk underveis i meditasjonen for å kontrollere seg selv, og stille seg selv spørsmålet: Har jeg gjort noen bedømmelser eller gjort meg opp meninger om ting?

Virkninger

Det indre oppleves som mer levende og lysfylt. Meditasjonen åpner for å lære seg selv bedre å kjenne, og øve opp en evne til å akseptere seg selv og de livsvilkårene man lever under. Man blir i bedre stand til å gripe fatt i ting i hverdagen og å håndtere motstand og problemer. Selv om man under meditasjonen søker å unngå å gjøre bedømmelser, vil man oppdage at det over tid utvikles en evne til å bedømme ting på en ny og bedre måte.

Forslag til innledningsbønn

Kristus Jesus, du som er verdens lys. Lær meg å se mine tanker, følelser og handlemåter i ditt lys. Hjelp meg å legge mine egne bedømmelser til side for en stund om hva som må gjøres, hva som er bra, hva som er dårlig, hva jeg liker, og hva jeg ikke liker. La meg øse av livets vann, slik at jeg i det store så vel som det små, kan finne din rikdom og fylde. Du går foran, Herre, la ditt lys falle på min vei.

Morgenbønn

Kristus Jesus, du som i sannhet leder oss fram. Vis oss i dag veien som bringer oss nærmere deg, slik at vi i tanker ord og gjerninger kan leve ditt virke blant menneskene.

 

Sannheten - Riktig tenkning

Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre dere. Joh. 8, 31-32

Varighet 5-10 min. I innlæringsperioden gjentas meditasjonen hver dag i 6 dager. Den 7. dagen kontemplasjon.

 

 

Å øse av åndelige kilder

Se for deg en situasjon der du skal over et fjell. Du ser stien foran deg, kan følge den et lite stykke, men så blir den borte i terrenget. Oppover fjellsiden ser du bratte heng og noen steder også stup. Det er vanskelig, nesten umulig å tenke seg fram til hvordan stien skal forsere disse hindringene. Men stien rett framfor deg et tydelig og gangbar, og du har tillit til at når du har gått et stykke på den vil mer av stien bli synlig for deg. Oppgaven å se veien over fjellet er vanskelig, nesten umulig, men hvis du forholder deg til det som ligger foran deg som sti er det mye lettere.

     Analogt med dette kan vi se på vårt forhold til sannheten. Vi har en evne til å undre oss og stille spørsmål. Det er så mye vi gjerne skulle hatt svar på, men våre evner og muligheter å finne svarene er begrensede. Spørsmål om sannhet virker derfor ofte uoverkommelig vanskelige. Men det må ikke være slik. Spørsmålet om sannhet kan stilles annerledes, og det er hva vi gjør i denne meditasjonen. For å tenke riktig starter vi her med det enkle, for så å se hva som oppstår ut ifra det enkle.

 

Slik gjør du meditasjonen

Sitt med lukkede øyne, rett i ryggen og med hendene hvilende på lårene. Omgivelsene bør være rolige, men litt lyder gjør ingenting. Innrett deg slik at du ikke blir forstyrret.

Les eller tenk på bibelordet ovenfor, før du begynner. Det forteller at sannheten er noe man lærer å bli kjent med. Det dreier seg om å lære seg sannhetens vesen å kjenne. Det å utvikle en evne til ikke bare å finne sannheter, men også til å gjenkjenne sannheten som en åndelig realitet.  Meditasjonen går ut på å ta for seg en lignelse eller bibelsted. Så tenke de tankene som svarer til lignelsen, og vise bort alle andre tanker. Vi starter med det konkrete. Hvis vi bruker lignelsen om såmannen (Markus 4, 3-20), leser vi bibelstedet før vi begynner meditasjonen. Deretter ser vi for oss såmannen, og ser for oss hvordan det faller korn på veien, på steingrunn, blant tistler og i god jord. Tanker som ikke hører til viser vi bort. Hvis det for eksempel kommer opp et barndomsminne hvor onkel Hans på Hadeland sådde korn med traktor og såmaskin, så hører ikke dette hjemme i en fortelling om hvordan korn ble sådd på Jesus tid. Ellers er alle tanker betydningsfulle. En tanke du kommer på kan synes stor og betydningsfull, en annen kan synes å være bagatellmessig eller bare en detalj. Det gjelder å ikke sortere etter betydning. Prøv å være mest mulig konkret. Føler du trang til det, kan du gjerne se etter i et leksikon om hvordan et korn kan bære hundrefold, før du begynner meditasjonen. Til slutt kan du slippe til tanker om hva lignelsen betyr, men dette er ikke det viktigste. Med riktig tenkning menes her ikke å tenke riktig for å løse vanskelige oppgaver, men å tenke de tankene som hører sammen. I eksempelet ovenfor kan det synes lett, men det er i virkeligheten en ”muskeløvelse” som krever konsentrasjon. Derfor er det tilstrekkelig med 5 minutter. Det er ingen grenser for hvor detaljert man kan tenke, men pass på du ikke går deg bort i detaljer. Det er bildet og forestillingene du danner deg som er viktig. Ikke gå så langt som til å tenke deg at du er til stede der det skjer. Den samme lignelsen eller bibelstedet fordypes over minst 3 dager.

 

Virkninger

Meditasjonen gir deg sterke, levende og sanne bilder og forestillinger som du kan bære med deg videre på livsveien. Den åpner for ny innsikt og forståelse. Bibelstedet blir til en kilde som du også senere vil kunne øse av. Fordi meditasjonen bryter opp rent assosiative tankemønstre, hvor den ene tanken av seg selv følger den andre, blir tenkningen friere og bedre i stand til å gripe virkeligheten.

 

Forslag til innledningsbønn:

Kristus Jesus, du er Sannheten. Ved din sannhet kan jeg bli et fritt menneske. Gi meg nå av dine krefter, slik at jeg kan utvikle tenkningen min, og bedre forstå lignelser, bibelord og bildene som livet gir meg.

 

 

Livet – Indre ro

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Gal 2,20. Varighet 20-25 min. I innlæringsperioden gjentas meditasjonen hver dag i 6 dager. Den 7. dagen kontemplasjon.

 

Livgivende ro

Se for deg det moderne mennesket i forhold til mennesket i tidligere tider. Alltid inne i en urolig strøm av tanker. Hva det enn gjør, om det lager mat, dusjer eller trener, alltid er tankene der og holder sjelen i kontinuerlig uro. Bare når de ytre stimuliene er sterke, og fanger ham eller henne fullstendig, synes denne tankevirksomheten å dempes ned. En film eller et engasjerende program på TV, en konsert eller et spill. En stund kan det bringe mennesket bort fra de urolige tankene. Og når det er over ser det seg om etter noe nytt.

   Dette urolige tankelivet, og med det en stadig jakt etter ytre stimuli, er til stor skade. Ikke bare sjelelig og åndelig, men også vår legemlige konstitusjon tar skade av det. Vi er ikke skapt for å leve på denne måten. I tidligere tider, den gang mennesket hadde et direkte avhengighetsforhold til naturen, og arbeidet med materialene de skaffet tilveie fra den, var tankelivet store deler av dagen i en rolig flyt knyttet til enkle og rutinemessige arbeidsoppgaver. Mens de arbeidet kunne de grunne på forskjellige ting. Den dype følelsen av sammenheng til naturen ga ro og balanse i det de tenkte på. Dette var deres form for meditativt liv.

     I vår tid forstår stadig flere at de må ta grep, for å bringe ro i tankene og få balanse i sinnet. Et vidt tilfang av fysiske øvelser og meditasjonsteknikker står til rådighet. I en kristen sammenheng er imidlertid ett spørsmål av stor betydning: Hva skal slippe til og fylle sinnet når tankevirksomheten er tonet ned? I denne meditasjonen søker vi Kristi liv i oss. Vi søker å være «midt i oss selv» som er å være i Kristus. I roen og freden vi finner der, er livet.

 

 

Slik gjør du meditasjonen.

Sitt behagelig med rett rygg og med god støtte for ryggen. Lukk øynene. La hendene hvile på lårene. La åndedrettet gå av seg selv, forsøk ikke å påvirke det. Omgivelsene bør være rolige, men litt lyder, forstyrrelser og mindre avbrudd gjør ingenting. Det er vanskelig å gjøre meditasjonen utendørs, det beste er å sitte inne med lukkede vinduer.

     Les eller tenk over bibelordet ovenfor, før du begynner meditasjonen. Denne meditasjonen tar sikte på å la tankevirksomheten stilne, slik at vi i vårt indre kan finne ro, hvile og fornyende krefter. Dette er en øvelse i å gi slipp. Når du oppdager at du sitter og tenker på noe, gir du slipp og lar tanken fare. Dette gjør du ved å si inni deg: Kristus Jesus du er i meg, jeg søker å være i deg. Så oppdager du at du igjen tenker på noe, og gjentar setningen på nytt. Den skal ikke gjentas rytmisk. Gjenta setningen bare når du oppdager at du tenker på andre ting. Ikke kritiser deg selv for at du stadig begynner å tenke på ting. Vær mild, men bestemt overfor deg selv. Tankene som melder seg, virker etter hvert mer åndelige i den forstand at det oppleves meningsfullt å tenke disse tankene. Gi likevel slipp på dem også for å komme dypere inn i meditasjonen. Det er ikke mulig å komme helt fri fra tankevirksomheten, det er heller ikke målet. Du vil merke at tankene som kommer berører deg mindre og mindre. Livet er noe som er i stadig bevegelse, derfor er det underlig å forbinde livet med indre ro - men slik er det! Tenk på hvor omfattende livet er. Vi opplever dette aller sterkest når vi har roen i vårt indre og livet omgir oss på alle kanter.

 

Virkninger

Meditasjonen gir dype fornemmelse av hva livet er, og en forankring i Kristus som er livet. Den gjør noe med forholdet ditt til motsetninger. De blir lettere å hanskes med. Du lærer deg å møte vanskeligheter med større ro. Du kan oppleve at det stormer i følelseslivet ditt, like fullt kan du i ditt indre senter opprettholde roen. Du lærer deg å gi slipp, og fri deg fra plagsomme tankemønstre. Du utvikler en evne til finne stunder med fred og hvile når du trenger det.

 

Forslag til innledningsbønn

Kristus Jesus du som er Livet. Hos deg finner jeg fred og hvile. Hjelp meg å gi slipp slik at tenkningen min og følelseslivet mitt kan bli fornyet ved ditt liv i meg. La nærhet til deg gi meg nye krefter i mitt daglige virke og i min tjeneste for deg.

 

 

Den 7. dagen – Kontemplasjon

Varighet 15-20 min. Helst søndag.

Meditasjon og kontemplasjon er ord som kan forveksles med hverandre. Ofte brukes ordet meditasjon der det er mer riktig å si kontemplasjon. Ordet kontemplasjon kommer fra det latinske contemplari som betyr jeg skuer. Hvis jeg mediterer en fastsatt tid hver dag, er det snakk om metode og øvelse hvor jeg lærer meg å forholde meg til et indre liv. Kontemplasjon derimot er friere og mer omfattende. Jeg kan gå inn i kontemplasjon i mange sammenhenger, på bussen, på et venteværelse, eller i kirken. Kontemplasjon betyr en skuen hvor en indre realitet trer fram. Mens meditasjonen er en øvelse jeg disiplinerer meg til å gjøre, er evnen til kontemplasjon frukten av dette arbeidet. Ved å disiplinere deg gjennom meditasjon, skaper du et grunnlag for at Gud kan gi sin gave form av å la deg erfare åndelige sammenhenger, og få kunnskap om det åndelige. Og som et resultat av dette; få et styrket trosliv.

 

 

Dele med Gud

Med kontemplasjon den 7. dagen menes rolig ettertanke, overveielse og fordypning av hva som har oppstått i 6 dagers meditasjonsforløp, og ellers i livet ditt. Det viktige er nå at du er alene med deg selv, og at du prøver å kjenne etter hvilke impulser, tanker og følelser som har oppstått som en følge av meditasjonsarbeidet. Det kan være godt å se tilbake på uken som har gått. Ta Gud med i dette og still spørsmål! Er det ting som har skjedd i det ytre livet som vil si deg noe? Er det en bibeltekst, dikt eller andre åndelige tekster som nå opptar deg? Er det ting i livsforholdene dine som du begynner å se annerledes på? Er det vanskeligheter og problemer du nå kan ta fatt i på en ny måte? Hva med det som bringer glede, har du kommet nærmere livets sanne gleder? Er du blitt mer tilfreds med deg selv?

 

 

Virkninger

Du lærer deg å stå sterkere i livet, utvider horisonten din og blir et mer reflektert menneske. Dette kan vise seg å være av stor betydning dersom du rammes slike ting som sykdom, samlivsbrudd og arbeidsledighet, eller sorg over tapet av en som sto deg nær. I situasjoner hvor du er helt ute av psykisk balanse, er det ikke bra å meditere. Da er det godt å ha etablert et forhold til Gud gjennom bønn og kontemplasjon.

 

 

Situasjon

Det er viktig at du nå bryter med meditasjonssituasjonen. Sett deg i godstolen eller legg deg på sofaen. Gå gjerne en tur. Uansett hva du gjør, så pass på at du ikke anstrenger deg for mye. Hvis du skulle få slitsomme, smertefulle eller vanskelige tanker og følelser, er det en god ting å skrive det ned som et dagboksnotat. Kontemplasjon er noe du må gjøre alene overfor Gud. Gjør en avtale om ikke å forstyrre hverandre, eller snakke sammen hvis det er andre til stede.

 

Uke 7 - Fri bruk

Etter å ha praktisert de tre meditasjonene i to runder over seks uker, avsluttes kurset med en uke hvor du kan velge meditasjonene fritt, etter hva du føler behov for der og da.

 

 

Viktige prinsipper

Felleskap

For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Matt 18, 20

   For å praktisere Veien-meditasjon er det godt å delta i et felleskap, stort eller lite, som kjenner til din meditasjonsform, hvor du kan søke råd og støtte, og hvor du kan gi inspirasjon og få inspirasjon.

 

Selvstendighet

Veien er din vei. Vær selvstendig, kreativ og realistisk. Ikke pålegg deg selv et meditasjonsopplegg du ikke har motivasjon, krefter eller muligheter til å gjennomføre. Ta ansvar for problemer som melder seg og søk forskjellige måter å løse dem på.

 

Hold tilbake forventninger om gode opplevelser

Meditasjon er en vei til meningsfylde og gode opplevelser. Det er naturlig for oss å søke gleden, men vi må heller ikke glemme at Jesus ber oss om å ta opp vårt kors og bære det. Det viktige er å finne mer glede i livet sett som en helhet. En god innstilling til meditasjonen er å la glede og gode opplevelser komme «når de selv vil».

 

Ikke søk svar eller still spørsmål under meditasjonen

Vi har alle et behov for å finne en mening og finne svarene på hvorfor ting skjer, og hvorfor vi og andre må gjennomgå motgang, skuffelser, smerter og lidelser. Derfor er det fristende å søke svar når man føler nærhet til Gud, eller hvis man er fortvilet over noe. Erfaring viser at dette er til skade. Ta heller opp slike ting i en bønnestund etter at meditasjonen er avsluttet!

 

Taushet

Tale er sølv – taushet er gull. Dette ordspråket passer godt på denne meditasjons-formen. Her ber vi ikke om svar og stiller heller ikke spørsmål. Det som oppstår av anelser og fornemmelser i Guds nærvær er det vesentlige. Det kan være en lang prosess å få satt ord på det man aner og fornemmer, og bli sikker i sin sak. Derfor – snakk ikke om hva du opplever i forbindelse med meditasjon, dersom du ikke har en god grunn til det. Et unntak er under innlæringen av teknikkene i de tre meditasjonene. Da vil det være behov for å snakke om hva man har opplevd. I meditasjonsgrupper kan det være en god ting å belyse viktige spørsmål med noe en selv har opplevd, mens man mediterte. I andre sammenhenger er det selvsagt viktig å formidle lærdom og innsikt som har oppstått som en følge av meditasjonsarbeidet, men da uten å snakke om meditasjon.

Forstyrrelser

Bevar en vennlig og tålmodig innstilling til omverdenen selv om du blir forstyrret av lyder, eller av at noen kommer inn til deg mens du mediterer. Kortvarige forstyrrelser er ikke så skadelige som man kan tro.

 

Søvnighet

Søvnighet kan vise seg som et stort hinder, særlig for eldre mennesker. En måte å håndtere problemet på, er å reise seg og gå litt rundt rommet med en gang man merker at man begynner å bli døsig. Venter man for lenge med dette, kan døsen virke uimotståelig, og man bruker tid og krefter på å sitte og kjempe med den. Det kan også være en løsning å legge meditasjonen til den tiden av døgnet hvor man er mest opplagt. Hvis man har for vane å ta en middagslur, kan det være gunstig å meditere etter denne.

 

Alkohol

Alkoholvaner hemmer den åndelige utviklingen som denne meditasjonsformen åpner for.  Prøv å være avholdende, eller begrens alkoholbruken i den tiden kurset varer.

 

Mediter ikke:

Når du er svært sliten eller trøtt

Når du er ute av psykisk balanse

Når du føler deg ”satt ut” av sykdom

Noen råd

Vær oppmerksom på din egen tilstand før du begynner meditasjonen. Kjenn etter hvordan du har det akkurat nå.

     Hvis du sitter med ubehagelige følelser, vonde tanker og minner, er det viktig å være til stede i de vonde følelsene, uten å ville forandre på noe som helst. Aksepter at de er en del av livet ditt der og da. Dette er den beste måten å åpne opp på, slik at også gode tanker og gode følelser kan få slippe til. Hvis du etterpå sitter noen timer for deg selv i stilhet, eller går en tur, kan dette fungere som en «mini-retreat».

     Vær realistisk med hensyn til hva du selv makter.  Hvis du er inne en alvorlig krise, søk hjelp!

     Det tar tid å falle inn i den indre roen. Press derfor ikke på for at det skal gå fort. Vær fornøyd om det tar 10-15 minutter før roen er der. Hvis du bruker Indre ro-meditasjonen over en uke, vil du merke at det går lettere og lettere.

     Veien-meditasjon tar sikte på å skape balanse mellom ytre og indre forhold. Vær våken for det som skjer i det ytre. Grubling over hva som er meningen med det som skjer, har lite for seg. Det viktige er å legge merke til ting. Det som skjer, samme hvor lite og ubetydelig det kan synes å være, er konkrete hendelser. Det er kjensgjerninger som gir støttepunkter for sjelen i ditt indre arbeid med deg selv. Grunnlaget for å tenke riktig, er å merke seg hva som faktisk skjer. Arbeidet med lignelsene i Riktig tenkning-meditasjonen lærer deg å bedre ta til deg bilder og tanker som kommer til deg i det ytre.

     Hvis hindringer oppstår, og det ikke er mulig å meditere i 20 minutter, er det bedre å meditere kortere enn ikke å meditere i det hele tatt.

     Hver dag er en Guds skapelse.  Å lære seg å oppdage det kreative i hendelsene, er den kunstneriske siden ved meditasjonsarbeidet.

     Åndelig utvikling skjer gjennom modningsprosesser som strekker seg over lange tidsrom. Vær tålmodig. Merk deg de små framskrittene og gled deg over dem!

[1] Forsidebilde av Maria Bugaiska

Om meg selv

Jeg ble født i Oslo i 1947.  (i Oscarsgate 52 som fortalt i boken).

Livet har gitt meg svært allsidige livserfaringer. Jeg har vokst opp nær Ruseløkka skole i Oslo sentrum, med travle bygater, Slottsparken og bryggene som lekeområder fra 6-års alderen

Jeg begynte på en universitetsutdannelse og tok et grunnfag i psykologi, før jeg ble utkalt til siviltjeneste som jeg avtjente på en klinikk for narkomane. Der kom jeg i kontakt med den første bølgen av unge stoffmisbrukere fra Slottsparkenmijøet i Oslo. Dette førte til et engasjement for alternativ behandling, og en pionerinnsats for å etablere kollektiver for ungdom med rusproblemer, adferdsvansker  og kriminalitet. Jeg har bodd og arbeidet i 16 år i slike kollektiver. I denne tiden fikk jeg også en betydelig praksis i gårdsdrift og husdyrhold, skogsdrift og tømmerhugst.

Senere tok jeg utdanning og arbeidet som steinerskolelærer, men måtte avbryte etter noen år på grunn av sykdom. Siste del av yrkeslivet har jeg arbeidet som arkivar i to kulturinstitusjoner.

Mange bearbeider vanskelige livserfaringer gjennom å skrive en bok. Slik var det ikke med meg. Nesten alt jeg har skrevet om, var bearbeidet lenge før jeg begynte å skrive. Alt selvbiografisk er brukt for å belyse temaene i boken. Det er personlige erfaringer som løfter fram og konkretiserer det universelt menneskelige og det åndelige i vår tid.

Det kontemplative, det å grunne over ting i det stille, har alltid vært viktig for meg. Boken er et resultat av flere tiår med kontemplativt arbeid. På denne hjemmesiden finner du konseptet til Veien-meditasjon som sammenfatter erfaringer jeg har gjort når det gjelder meditasjon og kontemplasjon.