KRISTUS I SKYEN

Guds hjelp i vår tid

Samtaler om sannhet, Kristi nærvær i skyen og troens levende virkelighet

I en tid der sannhet oppleves som flytende og relativ, står mange uten fast grunn under føttene. Jeg utforsker et annet perspektiv: at sannheten er levende, absolutt og virksom – og at den fortsatt griper inn i menneskers liv.

Boken Vitnet springer ut av en personlig åndelig opplevelse der jeg «så» at sannheten er levende og at den er verdens grunnvoll. Jeg så at ingen løgn kan fordrive sannheten, og at alt vil komme for en dag. Denne visjonen vakte kjærlighet til sannheten, og ble starten på en vandring der jeg konkret har erfart Guds hjelp - i hendelser som svarte til mitt indre søk etter sannhet.

«… livet som fortsetter å bære oss når læresetningene ikke lenger bærer»

Kristi nærvær forstås mindre som kraft som bare stråler ut fra et kirkelig eller dogmatisk sentrum, og mer som lys som også virker i omkretsen. Min erfaring er at kristendommens synlige sentrum har mistet mye av sin evne til å nå menneskene. Det betyr ikke at Kristus er borte. Det betyr at tyngdepunktet, slik jeg har møtt det, har forskjøvet seg. Kraften finnes på mangfoldig vis i omkretsen: i det som omgir oss, i hendelser vi ikke selv har planlagt, i møter, i kulturens skjulte bilder, i livet som fortsetter å bære oss når læresetningene ikke lenger bærer. Denne kraften kan virke tilbake mot sentrum og fornye kirken. Den skaper samhørighet mellom mennesket og verden, mellom mennesket og kosmos.

Jeg stiller to skyer mot hverandre. Den ene er nettskyen, den mørke skyen av informasjon, overvåking og fragmentering. Den andre er «Kristus i skyen», den lyse skyen som omslutter og bærer lys ned i det jordiske.

Vitnet er en roman, men også et vitnesbyrd.

Den skildrer hvordan Kristi nærvær «i skyen» kan forstås og erfares i vår tid – i samtale med bibelske bilder og løfter, og med det håpet Skriften ennå holder åpent: at han skal komme igjen.

Mange kristne vektlegger i dag idealet om en «enkel tro». Men troens enkelhet er bare én side av evangeliet. Kristendommen taler også til menneskets dype, sannhetssøkende natur. Bibelen rommer både Jesu ord til de små og sårbare og Paulus’ tale om Guds skjulte visdom. Troen inviterer derfor ikke bare til tillit, men også til modning – til å utforske dybdene i kristendommen.

Jeg skriver ikke for å nå de mange. Jeg skriver for de få som vil ta dette til hjertet, prøve det i eget liv, og – der de har forutsetninger for det – prøve det mot Skriften. Jeg vet at jeg kan ta feil. Bitene må den enkelte pusle selv, sammen med brikker fra eget liv.

Lars Michael Næss: Vitnet – Samtaler om det åndelige i vår tid

Bokomtale

Vi lever i en tid med mørke horisonter. Kriger, klimaendringer, vold og en stigende flom av ondskap. Mange spør: Hvis Gud finnes, hvorfor lar han alt dette skje?

Denne boken viser at kristendommen fortsatt bærer et virkelig håp og en dyp fornyelseskraft – forankret i dens tidligste grunnlag.

Bygd på levd liv, beskriver boken hvordan Gud har åpnet en ny vei for mennesker til å motta Hans hjelp – nettopp når menneskeheten trenger det som mest.

Gjennom seksten dyptgående samtaler følger vi to menn som bringes sammen ved en tilfeldighet: Lasse Tornquist og den tretten år eldre Hans Brochmann. Lasse har gjennomgått en livsforvandlende åndelig erfaring han føler seg kalt til å dele. Hans, som kjemper mot kreft og vet at tiden hans er kort, er mest opptatt av Lasse selv og veien livet hans har tatt. I samspillet mellom dem smelter personlige historier og dype innsikter sammen til en helhet som åpner helt nye perspektiver.

To tilsynelatende vanlige mennesker - likevel berørt av opphøyde innblikk i den menneskelige eksistensen, løftet av kjærligheten som strømmer gjennom samtalene deres og blir den egentlige drivkraften i fortellingen.

Boken bringer også to tankevekkende norske eventyr og den norrøne myten om Vidar som overvinner Fenrisulven (beistet som levde av menneskeløgner) inn i vår egen tid – som sterke bilder på Guds forsyn. Det som utspiller seg i dag, synes å ha vært forberedt for lenge siden.

Omslag til boken Vitnet av Lars Michael Næss

Kjøp boken

Papirboken kan bestilles fra alle bokhandlere

I omkretsens tid. Kristus i skyen

Mange forbinder Kristi gjenkomst med et dramatisk og synlig komme: at Jesus trer frem i fysisk skikkelse. Jeg vitner om noe jeg selv har levd: at Kristus er virksom i det som omgir oss – i hendelser, møter og det jeg kaller «Kristus i skyen», eller Kristus i omkretsen.

Dette er ikke den endelige gjenkomsten alle skal se. Det er et nærvær som krever tro. Jeg leser det i lys av at Kristus er Veien, Sannheten og Livet (Joh 14,6), og at Ordet – Logos – ble kjød. Når jeg sier at sannheten er levende, er det ikke et tillegg til Kristus. Det er Kristus selv.

Oppdraget jeg tok på meg, var å formidle nettopp dette: Kristi nærvær i skyen, og den hjelpen jeg har erfart der. Jeg tok oppgaven fordi jeg så at hjelpen er nødvendig. Veldig mye avhenger av at mennesker søker sannheten – ikke bare i det store, men helt inn i små hendelser i eget liv – og tør prøve hjelpen, også gjennom lutringen og prøvelsene som følger med. Dette er kjernen i budskapet. Mindre viktig er det å være enig med meg i det andre jeg skriver om.»

Hva Bibelen egentlig sier

I Matteus 24 advarer Jesus mot dem som sier: «Se, her er Kristus» eller «Der er han». Gjenkomsten skal ikke reduseres til et sted eller en skikkelse vi kan peke på. Det jeg beskriver, er derfor ikke et synlig «her er han». Det er et nærvær som må prøves på evangeliene.

Fra sentrum til omkrets

I kirkens lange historie har Kristus vært forkynt fra sentrum: gjennom kirken, liturgien og de autoritative talene. Det sentrumet er ikke tomt. Men i vår tid har jeg erfart at han også, og for mange, først viser seg fra omkretsen.

Tegn i livet

Det indre og det ytre svarer til hverandre. Noen ganger kommer hjelpen som en ytre hendelse som nøyaktig møter et indre behov og tankene som lever i det indre. Andre ganger åpner samsvaret seg i et indre syn.

Et synlig spor i tiden: 12-trinnsbevegelsen

Hvis nærværet i omkretsen er blitt tydeligere i vår tid, når skjedde et slikt skifte? Her kan jeg bare si hva jeg tror, og jeg er åpen for at jeg tar feil.

Nærvær nå – og et komme som ennå ikke har skjedd

Jeg tror på begge deler. Jeg tror på et nåtidig nærvær: hjelp som kommer stille, som krever tro, og som stadfestes i det indre og det ytre. «Jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende.»

Det jeg vitner om

Kristi gjenkomst er ikke bare en fremtidig begivenhet. Hans nærvær er også et lys i det som omgir oss. Slik har jeg erfart det. Slik er kallelsen jeg tok på meg: å formidle Kristus i skyen.

Om meg selv

Jeg heter Lars Michael Næss. Jeg ble født i Oslo i 1947, og vokste opp ved Ruseløkka skole med Slottsparken, bryggene og de travle bygatene som mitt første landskap.

Livet har gitt meg en bred og uvanlig erfaringsbakgrunn. Etter et grunnfag i psykologi ble jeg utkalt til siviltjeneste på en klinikk for narkomane, der jeg møtte den første bølgen av unge stoffmisbrukere fra Slottsparken-miljøet.

Jeg ble født i Oslo i 1947, og vokste opp ved Ruseløkka skole med Slottsparken, bryggene og de travle bygatene som mitt første landskap.

Dette ble starten på et mangeårig engasjement for alternativ behandling og etablering av kollektiver for ungdom med rusproblemer, adferdsvansker og kriminalitet. Jeg bodde og arbeidet i slike kollektiver i 16 år, og fikk samtidig omfattende praksis i gårdsdrift, husdyrhold og skogsarbeid.

Senere utdannet jeg meg til steinerskolelærer, men måtte avbryte på grunn av sykdom. Siste del av yrkeslivet arbeidet jeg som arkivar i kulturinstitusjoner.

Jeg har i perioder vært preget av Rudolf Steiners skrifter, og har brukt enkelte bilder og motiver derfra. Mitt åndelige ståsted er ikke antroposofisk. Kjernen for meg ligger et annet sted: i vissheten om hvordan handle, og hvordan å forstå sammenhenger.

Ganske ofte består hjelpen i å forstå hva jeg ikke bør gjøre – slik den røde mopeden senere viste seg å være. Ved å lære sannheten å kjenne i det små, kan man lære å kjenne sannhetens vesen – den levende sannheten som er Kristus – og dermed stå støtt under livets forhold.

Jeg vet at jeg kan ta feil. Når det virkelig gjelder, har jeg likevel erfart at det er mulig å få visshet om hvordan handle, og om hvilke veier som ikke skal tas. Jeg har også erfart at den som i hjerte og forstand søker sannheten, er beskyttet, og at det er nødvendig med lutring og renselse for å se Guds hjelp i det vi må gjennom.

Røttene til dette ligger i evangeliene, kirken og i levd liv, ikke i mysterieveiene eller i et åndsvitenskapelig system. Boken og denne nettsiden er et vitnesbyrd om denne hjelpen, ikke et bidrag til antroposofien.

Mange skriver for å bearbeide vanskelige erfaringer. For meg var det motsatt: det jeg skriver om, var bearbeidet lenge før jeg begynte å skrive. De selvbiografiske delene er ikke skrevet for sin egen skyld, men for å belyse de universelle og åndelige temaene som boken tar opp.

Det kontemplative har fulgt meg hele livet. Boken er et resultat av flere tiår med stille arbeid, der erfaringer, refleksjon og indre lytting gradvis har fått form.

I det følgende utdraget forteller Lasse om den gjennomgripende opplevelsen i stallen høsten 1985 – det som ble det indre orienteringspunktet for resten av livet.

Denne kvelden gikk jeg i stallen for å fôre hestene. Straks de hadde fått høyet sitt, falt det en stor ro over det hele. Bare hestenes gumling hørtes. Jeg falt også inn i denne roen. Men selv om det var ro i følelsene mine, bygde det seg opp en stor dramatikk i tankene. Jeg så for meg hvordan den ene støttet seg på hva andre sa, til det ble en sannhet for dem. Løgnens makt synes å være uovervinnelig!

Akkurat idet denne tanken grep fatt i følelsene mine og ble til fortvilelse, åpnet sinnet seg opp til et slags syn.

Jeg «så» inn i verdens grunnvoll, og jeg så at denne grunnvollen er den levende sannheten. Hva jeg enn tenkte på, var ikke bare tanken til stede, men alle tanker som denne tanken hadde en forbindelse til, var der samtidig. Alt sant som kunne sies om et spørsmål, var der på samme tid. Alt var levende, alt var liv! Jeg så at de som hevder at alt er relativt, og at det ikke finnes absolutte sannheter, på en måte har rett. Alt er relatert. Men jeg så også at sannheten er absolutt og ufravikelig. Og jeg så at sannheten er til stede for ethvert menneske, og at ingen løgn kan fordrive sannheten. Alt ville komme for en dag! Dette sto for meg med innlysende klarhet, og jeg ble fylt av glede. Og jeg følte: Så godt det er at det er slik!

Så skiftet fokuset over til historien. Flere av navnene jeg hadde lært om på skolen sto fram for meg. Mennesker som hadde stått opp for sannheten og ikke sviktet den. Da ble jeg grepet av en stor visshet. Alle de som ikke er nevnt i den skrevne historien, som hadde kjærlighet til sannheten, og ikke sviktet den til tross for store prøvelser, var så mange, mange ganger flere. Jeg så at hvis det ikke var for dem, ville verden ha gått til grunne. Dypt grepet av denne tanken og i kjærlighet til disse menneskenes innsats, vendte jeg tilbake til den vanlige bevisstheten.

Sakte gikk jeg over tunet, tilbake til hovedbygningen. Jeg kjente på en stor glede, men også en viss uvilje mot igjen å tre inn i det ytre livet. Men da jeg trådte inn i stua, hvor de andre satt og pratet og syslet med forskjellige ting, strømmet det imot meg fred og varme fra fellesskapet. Da var det godt å sette seg stille ned og lenge kjenne på dette.

Noen måneder senere kom ungdommenes foreldre på besøk og skulle være en uke sammen med dem, mens hele voksengruppen reiste bort. Dette gikk over all forventning bra. Ungdommene organiserte arbeidet i huset og på gården. Dyrene fikk sitt stell. Ungdommene innkalte til samlinger og hadde mange gode samtaler med foreldrene, både sine egne og de andres. Da vi kom tilbake, var det en «vekkelsesstemning» i huset. Etter at ungdommene hadde lagt seg, hadde noen av oss voksne en prat på kjøkkenet. En av foreldrene, en pinsevenn, sa til meg: «Du tror på Jesus du, Lasse!» «Nei», svarte jeg. «Ja, men», fortsatte hun, «det virker som du gjør det. Tror du på Gud?» «Nei», svarte jeg igjen. Jeg synes det var rart at et troende menneske kunne forbinde den gode stemningen i huset med navnet Jesus. Men jeg hadde en sterk fornemmelse av at kraften i det gode som virket blant oss, kom fra noe som var større enn oss selv. Denne samtalen rørte ved noe i meg, men jeg klarte ikke å sette ord på hva det var.

To år senere hadde jeg en oppvåkning. Jeg leste et foredrag av Rudolf Steiner hvor det sto: Kristus er en realitet. Denne setningen grep tak i meg. Jeg så at Jesus Kristus er ikke bare en som har levd for to tusen år siden, og som mennesker tror på. Han er en realitet, han er virkelig levende til stede for oss. Det var jo dette jeg hadde opplevd den gangen i stallen! Han er den levende sannheten!

Kontakt meg

Har du spørsmål, kommentarer eller bare ønsker å ta kontakt? Fyll ut skjemaet, så hører du fra meg.